Denne dagen har vært planlagt noen md og alle dere som tror dere hadde en anelse kan bare tro igjen. Faktisk var turen allerede bestilt og ordnet før ideen om bryllup kom. Dere lurer kanskje på hvorfor vi valgte den 4. oktober og ikke 10.10.10? Den 10. var allerede fullbooket og dagen har ikke noe å si. Den 4. er mer viktig for oss. Vi møttes første gang den 4. april – ble forlovet den 4. juli og nå gifter vi oss. (i etterkant er vi veldig glade for valget – Nina – norske konsulen – fortalte oss at dagen er så booket og full at det nesten blir kaos – det er på en søndag noe som i tillegg betyr fulle strender, så vi er glad vi valgte rett dag for oss).
Vi har vært så heldige at Nina – den norske konsulen her på O’ahu har ordnet det meste. Det vi hadde med oss fra Norge var ringer, kjole og dress. Ringene kjøpte vi i Gressvik (ah – der ringer det en klokke hos noen av dere) – kjolen min er egentlig en lang aftenkjole som er blitt gjort om. Den var egentlig stroppløs og lang. Stropper er kommet på (slik at de går over skuldrene) og det nederste laget av kjolen er fjernet slik at man kan bruke kjolen både kort og lang. Dressen til JO var over dobbelt så dyr som min kjole og er bare utrolig flott!
Buketten min var egentlig rosa, men da JO fant ut at han ville ha en burgunderrød vest, så måtte jeg endre litt. Rosa er også litt for sukkersøtt for meg – ikke sant – så da ble det den mørkerøde buketten og et burgunder sjal. Blomstene i håret mitt er hvite orkideer – det samme som JO har på lomma på jakka. Lei-ene er en del av bryllupsseremonien og ble ordnet av Nina. Marriage licence – bryllupslisens – ordet vi fredagen før. Vi kunne tatt bussen (som stoppet 100 meter unna hotellet), men vi valgte å gå. Vi tror ikke folk her går så mye for alle var sykt imponert over at vi hadde gått over hele byen og litt til for å komme dit (1.5 time å gå – det tok oss litt mer for vi var jo helt nye her og måtte kikke inn i alle butikker som var på veien). Det var litt detaljer – så til den store dagen. Jeg – Anett – hadde bestilt frisør, sminke og manikyr. Det var på det flotte Abhasa Waikiki Spa.
Først var det vask av håret og hodebunn- og nakkemassasje (holdt på å sovne). Deretter ble håret mitt rettet. Så var det manikyr – dette har jeg aldri hatt, men det må gjentas! Massasje av fingre og armen helt opp til albuen – deretter ble neglene ordnet og lakkert hvite – ganske så nøytralt. Så ble jeg sminket og til slutt kom det noen skikkelige dårelokker på. Jeg så helt teit ut, men disse måtte stå i til vielsen ellers ville de ikke holde (de holdt så langt som til vi var i bilen – da bare MÅTTE jeg dra fingrene gjennom håret). JO kom fra hotellet – ca 25 min unna – og deretter skiftet vi på spa-et før vi gikk ut og ventet på limoen. Det var en lang, stretched limo, hvit sak fra Cloud 9. Vi har aldri kjørt limo, så det var mye nytt for to nordboere.
Vi drakk litt vann og trykket på knapper og dill og var ganske så imponerte. Vi sparte champagnen til etter seremonien 
Nina, presten, sanger og gitarspiller, fotografen og videomannen møtte oss ved Portlock Beach. Dette er en liten, nesten privat strand hvor det sjelden er folk. Eneste vi var bekymret over var at det regnet da vi kjørte dit. Heldigvis er været slik at det er bare å vente noen minutter, så endrer det seg helt. Vi gikk alle ned til stranda og presten forklarte hvordan det hele skulle foregå. Fotografen (som så ut som han var snytt ut av nesa på Dustin Hoffman) instuerte oss hvordan vi skulle stå og hvor vi skulle se og hva vi skulle gjøre (jada, det hele var nok litt amerikansk). Gitarspilleren/sangeren begynte det hele med en hawaiisk kjærlighetssang. Det var veldig nydelig og følelsesladet – noe jeg ikke hadde trodd at det ville være. Presten blåste deretter i en konkylie og begynte seremonien. Så kom lei-seremonien hvor vi begge skulle legge en lei rundt halsen på den andre mens vi samtidig sa noe til den andre og deretter gi den andre et kyss på hvert kinn. Til slutt kom den delen hvor man gjentar hva presten sier og man setter på ringer og så var man faktisk gift! Vi ble tatt litt på senga ang. navn for vi var blitt fortalt at dette ordnet vi i Norge, men neida, så Anett heter nå Rasmussen (noe som blir helt umulig å huske!)
Vi har dessverre ingen bilder av oss sammen da disse komme senere (og vi glemte helt at vi faktisk har tatt med stativ til kamera!), så dere får se på bilder av oss, men ikke sammen.
Vi må forklare symbolet vi gjør. Det heter “shaka” og er som oftest assosiert med Hawaii. Man gjør det mens man svinger hånda i en hilsen til en annen person. Det er en del av “the Aloha spirit” – man tar ting som det kommer, og er en en hilsen om vennskap og forståelse for andre mennesker.
Etter vielsen ble vi kjørt tilbake til hotellet hvor vi slappet av og tok noen bilder før vi tok taxi til Alan Wong’s og hadde en nydelig middag! På menyen stod det “Congratualtions Anett and Jan Ove Rasmussen. 4th October 2010″. Alle kelnerne og Alan Wong hadde signert menyen som ble rullet sammen og gikk oss i gave da vi gikk. Til forrett hadde vi
- Baby Maui Romaine Lettuce, Creamy Anchovy Dressing, Kalua Pig, Lomi Tomato Relish
Dette var sykt godt, men som alt her er det store porsjoner! Til hovedrett valge jeg
- Kabocha Flan, Roasted Hamakua Springs Tomato, Foie Gras Black Pepper Sauce
Jan Ove valgte
- Grilled One Pound Maui Cattle Company Rib Steak, Bacon Mushroom Green Bean Salad
Vi var egentlig stappmette, men siden vi hadde valgt bort bryllupskake måtte vi ha dessert. Jeg valgte
- Warm Molten Chocolate Cheesecake, Waialua Chocolate Mousse, Chocolate “Crunch” Bars, Chocolate Soup, Warm Chocolate Chip Cookies, Michelle’s Candy Bar
Jan Ove valgte
- her er det ingen beskrivelse, men kaken var del opp i alle delene en ostekake innholder
I tillegg til disse nydelige dessertene fikk vi enda en dessert laget av en nydelig vaniljeis med jordbær og appelsiner og en like kakesak med macademinanøtter på toppen (Hawaii er kjent for sine nøtter for de som ikke visste det). Glemte å si at vi også hadde drinker – jeg hadde en Celebration of Pineapple (smakte bara ananas og man kjente ikke spriten) – Jan Ove hadde etter eller annet godt med rom. Vi dro så hjem til vårt flotte hotellrom som Nina hadde fått oppgradert til oss. Vi har dermed 40 kvm å boltre oss på og en balkong med både havutsikt og fjellutsikt! Dette var en flott dag og etter 16 år var det vel på tide å bli gift!
Vi takker dere alle for alle gratulasjoner og hilsner!
Aloha og Malaho!
